I denne artikkelen:
 

• Shimano-team i åtte land bretter opp ermene for å jobbe på MTB-stier.
• Les om hvor mye MTB-stier virkelig betyr for Shimano.
• Les om den europeiske stibyggedagen fra perspektivet til et medlem av Team Shimano.

Eindhoven, Shimano Europe HQ, klokken ni en høstlig fredagsmorgen. Vi får utdelt T-skjorter og hagehansker, kaffe og croissanter.

Jeg er sistemann inn på møterommet, og der finner jeg gjengen som skal slå seg sammen med over hundre Shimano-medarbeidere over hele Europa på stiene i dag for å hjelpe lokale fellesskap med vedlikeholdsarbeid.
 

Her snakker vi toppledere og HR, juridiske team, IT, to Shimano-influensere, markedsføring (blant andre meg), salg og flere til – noen har til og med trosset lokale lover om barnearbeid og tatt med barna sine, slik at de kan få gleden av litt godt gammeldags kroppsarbeid.
 

Alle har på seg bondeinspirert fritidstøy. Her ser vi jeans, overalls, flanellskjorter og T-skjortene vi fikk, som har trykk med et rådyr og ordene TRAIL BORN.

«Takk til dere alle for at dere er her. I dag er vi en del av en europeisk innsats for å støtte det viktige arbeidet til stibyggerne», innleder Ties. «Vi skal bruke trillebårer, spader, løvblåsere og enda mer. Og lunsjen er organisert.»
 

Et lettelsens sukk.

Teamene, som ble avklart i gruppe-e-posten vi fikk på forhånd, reiser til sine ulike stifellesskap. Jeg er på lag med Josh og Khory, de to influenserne våre, og ankommer det faktiske gokk i Nederland: Netersel. Teamet vårt består av tjue kolleger som møtes i en tømmerhytte nær kobberfargede skoger med alm, eik og runde åser. Pieter tar orienteringstalen. Hans deler ut vannflasker. Dirk spør oss om vi sykler MTB.

«Ikke egentlig.»

«Hm.»

«Men jeg elsker skog», føyer jeg til.

«Jeg også», sier han.

Det viser seg at Dirk er formannen vår i dag. Han går til arbeidsområdet med oss: en sti de har bygget og vedlikeholder selv – en av lavlandets beste – modellert på stier på UCI-nivå fra proff-miljøet. Han forklarer hvordan de bygde steinrøysen og hoppene, og så viser han oss haugen.
 

Haugen er noe som ser ut til å være en uendelig dynge med en blanding av betong og jord, og som blir hard når det regner.
 

«Det var ganske dyrt, vi fikk den fraktet hit spesielt for dere», forteller Dirk.
 

«Fantastisk», sier jeg. Det er det virkelig.
 

Litt høyere opp i bakken setter Martijn fra detaljhandel og de to sønnene hans i gang med løvblåsere. En kollega fra økonomiavdelingen går målbevisst opp mot en åsrygg. En annen gruppe setter avgårde med hakker og spader for å vedlikeholde den avanserte delen av stien, og over hele Europa blir spader trykket inn i jordhauger og jord plassert i trillebårer for å rakes over stier, slik at lokale MTB-syklister kan nyte skogen og stiene trygt.

Svette, smil og historie etter historie følger. Noen av stibyggernes barn har som mål å bli proffsyklister. Andre fant fellesskapet ved en tilfeldighet, og møtes nå hver uke for litt ærlig arbeid og en god latter. Dette er historier som ble født på stiene som forbinder oss. De er inspirerende. Vakre. Og gode nok som distraksjon til at det først er når jeg kommer hjem i skumringen, fornøyd og sliten etter en dags hard innsats, at jeg innser at jeg ikke kjenner igjen spaden jeg husket å ta med hjem, eller navnet som står inngravert på skaftet. 
 

Søren. Jeg gleder meg allerede til neste år.

Fra Slovenia til Spania, og faktisk over hele Europa, dro medlemmer av Team Shimano ut og koste seg med en god dags arbeid med jord. Det var fantastisk. Og vi har bildebevis på det.