I år kunne Tour de France ha endt i Nice. Men for de hardtarbeidende utøverne førte veien rett til Eiffel-tårnet i Paris. Bakgrunnen var en filmklassiker verdig, der mesterne suste fra Montmartre, forbi Triumfbuen og videre til historiebøkene. Temporittet startet rett nord for tårnet, i Invalides.

For Remco Evenepoel, Grace Brown, Filippo Ganna, Valentin Madouas og atter en gang Remco Evenepoel, leverte de unike parisiske løypene bakgrunnen for de enorme prestasjonene deres, for kappløpet mot pallen, mot gullmedaljen – utstyrt med talenter og drømmer.

Landeveisrittet for eliteklassen, både damer og herrer, var en utfordrende rute på 273 kilometer med 2 800 meter stigning. Løypen startet og endte i smellvakre Trocadéro og suste gjennom det trekledte fjellandskapet i Chevreuse-dalen, forbi Versailles og til Louvre og mye mer. En ellevill, enorm og endeløs sightseeing-tur gjennom romantikkens by. Fra Montmartre av ble veiene stadig mer tekniske, med en brolagt strekning på 18,4 km full av motbakker helt frem til målstreken.

Temporytterne skulle først i ilden på en så godt som paddeflat rute på 32,4 kilometer. Denne flotte løypen gikk gjennom Bois de la Vincennes, forbi La Cipale og Vélodrome Jacques Anquetil og endelig tilbake til Invalides.

I de regnvåte gatene hørtes mild trekkspillmusikk, og stemningen var elektrisk. Åpningsseremonien var bare såvidt over da unge Remco Evenepoel satte avgårde for det belgiske laget for å sette sin tempotid. Landsmannen hans, Wout van Aert, hadde ventet tålmodig mens han så folk som Filippo Ganna produsere enorme krefter rett fra bena og ut på brosteinen. Van Aert ble skjøvet ned til andreplassen.

Opp syklet Evenepoel. Remco satte en tid på 36 minutter, 12 sekunder og 16 hundredels sekunder og kapret gullmedaljen. «Det er så mange følelser som strømmer gjennom kroppen min akkurat nå», sa han. «Dette er et av mitt livs vakreste øyeblikk.»

Den italienske rekordholderen og tidligere sprintpadleren er kjent som Top Ganna og for sine prestasjoner i bane- og landeveissykling. Ganna vant temporittene i UCI-VM i landeveissykling i 2020 og 2021, og han var klar til å gjøre et eksplosivt inntog i OL 2024 – rett gjennom lydmuren og direkte til pallen.

Han hadde vunnet gullmedalje i lagforfølgelse på banen i 2020, og i Paris sikret Ganna sølvmedaljen. Godt jobbet. Magnifico!

Hun kjempet mot regnet og brakte tordenvær. Grace Brown fra Australia kom for å kjempe om gullmedaljen. Gatene var regnvåte da mesteren produserte en gjennomsnittsfart på 49 kilometer i timen for å sette en tid på 39:48.

Grace hadde endt opp svært nær å kapre regnbuetrøyen flere ganger. Alle årene med iherdig innsats og urokkelig tro betalte seg da hun endelig fant farten i bygatene i Paris. Med fantastisk stil.

Ikonisk.

Som om det ikke var nok å sikre seg den hvite trøyen i Tour de France bare noen uker tidligere, så bestemte Remco Evenepoel seg for at dette var året for å risse inn navnet sitt i historiebøkene. Som representant for hjemlandet Belgia holdt Evenepoel seg i feltet i mesteparten av rittet. Kanskje han til og med koste seg med å se på severdighetene. Da det var ca. 100 kilometer igjen å sykle, begynte Remco å øke tempoet for å sette inn noen støt.

Remco Evenepoel tok igjen legendene Van Aert og Van der Poel etter at feltet splittet seg opp i Montmartre, og han brukte ferdighetene sine til fulle i Montmartre-motbakken, der han dro fra en del ryttere og endte opp ved siden av franske Madouas. Etter at han dro fra Madouas på en flat strekning, fikk Remco en punktering på vei forbi Louvre. Noen kaotiske sekunder føk forbi mens laget til belgieren overrakte ham en ny sykkel, og på den fant han fort farten til seieren med en tid på 6:19:34.

Foran en jublende gjeng med tilskuere fra hjemlandet. Midt i hjertet av det samme hjemlandet. Ingenting kan sammenligne seg med det. Valentin Madouas, født og oppvokst i Brest, stammer fra landeveissyklingsadel. Faren hans, Laurent Madouas, hadde klart å inspirere Valentin til å følge i hans fotspor – eller dekkspor. Valentin er kjent som «puncheur» – en syklist som er spesialist på bølgende bakkelandskap. Ganske perfekt for den parisiske løypen han sto overfor i OL.

Rytteren fra Groupama-FDJ jobbet seg gjennom feltet, holdt tritt med de nederlandske og belgiske kjempene som tevlet seg gjennom Montmartre, og endte opp like bak Remco Evenepoel, slik at han sikret seg sølvmedaljen. Velfortjent.

OL-mestere er laget av noe helt spesielt. Det er ikke lite ferdigheter, innsats og tæl som kreves for å nå toppen i en sport. For Remco, Filippo, Valentin og Grace, er bare det aller ytterste av innsats nok. Hvis du skal nå toppen i en sport, må du ha komponenter du kan sette din lit til. Derfor bruker OL-mesterne DURA-ACE R9200-komponentgruppen vår. Hver eneste komponent er videreutviklet, designet og finjustert for å hjelpe deg med å oppnå det du drømmer om.

Og å gjøre de drømmene om til en gullmedalje. Eller to, kanskje.