I denne artikkelen:

• Trasébygger Erwin Sikkens forteller alt om REBOUND-ruten sin.
• Les mer om den «perfekte» REBOUND-turen.
• Og sist, men ikke minst: Finn ut hva «genieten» betyr for nederlandske grussyklister!

Møt Erwin Sikkens, den nederlandske grussyklisten som nettopp traff blink med REBOUND. 

«Da jeg syklet UNBOUND i 2022, var jeg ikke den raskeste. Det var helt mørkt da jeg kom i mål rett før midnatt. Likevel ble jeg tatt imot som om jeg hadde vunnet. Musikk. Fanfarer. Noen ga meg en øl rett etter målstreken. Det var som å komme hjem. Det var det jeg ville oppnå med REBOUND. Jeg ville at alle skulle få den opplevelsen.»

Lyktes du med det?

«Godt og vel!» 

Det er en to år lang ferd som ledet til dette punktet. Da Sikkens’ REBOUND 2024 plutselig måtte avlyses, snudde han den negative situasjonen og pakket isteden to år med moro inn i dette eventet. Lokaliteten han valgte, var De Meet, et Shimano Service Center beliggende langs elven IJssel – som syklistene krysset på vei til billedskjønne Veluwe, Erwins egen bakhage.

«Jeg satte sammen denne ruten i fjor og har bygget og flikket på den siden den gangen. Det er massevis av natur rundt her. Jeg valgte et punkt langt unna som vi ønsket å nå med vår offisielle 100-miles-distanse i Komoot. Så fant jeg frem til en masse vakre steder og bygget ruten via disse til jeg følte den hadde noe unikt for alle og enhver – enten du er lokal eller kommer langveisfra.»

På samme måte som at en bilderamme kan gjøre bildet til et kunstverk, kan også en riktig valgt rute gjennom skogen forvandle en tur til noe magisk. Sikkens’ rute hadde litt av alt. Et frodig terreng gjennom en rolig skog, en herlig avstikker i midten arrangert av Shimano Service Center Stappenbelt – med snacks og kaffe til alle – og en storslått avslutning med DJ, burgere og lokalt brygget øl.

«La meg si en ting først. Vi hadde både lokale deltakere og folk fra rundt om i verden. Mange booket hotell, og det var til og med en fyr som overnattet i varebilen sin rett utenfor servicesenteret fra dagen før REBOUND. Da jeg kom hit på lørdag morgen, en halvtime før rittet, steg han ut av varebilen som en legende, knaskende på et lite rundstykke, før han skiftet i garderoben på servicesenteret og var klar til start.

«Alt i alt hadde vi 45 deltakere. Noen var så raske at de var ferdige med 100 miles rundt klokka tolv (vi begynte 06.00, slik som UNBOUND), mens andre tok det hele i et mer bedagelig tempo. Men uansett hvor fort eller sakte folk syklet, var alle med på rasten halvveis. Selv konkurransesyklistene tok seg en god halvtimes pause der.

Feltet la i vei i grålysningen. De krysset elven og syklet deretter inn i det skogkledde lavlandet øst i Nederland. Da solen hadde stått opp og himmelen klarnet, var gjengen snart fire timer inn i rittet – uten punkteringer, men med massevis av smil. Da en gruppe merket at de begynte å bli splittet, justerte de tempoet. Selv om de fleste her ikke kjente hverandre, fant denne gruppen av REBOUND-ryttere et eget samhold i jakten på den ultimate grusopplevelsen. 

Vi kjenner deg som en fyr med en utrolig positiv innstilling – en som tenker at alt går. Fra å lage 300 kilometer lange ruter gjennom de små nederlandske skogene til øyhopping i nord. Hvordan tror du denne positive innstillingen påvirker eventyrene du finner frem til?

«Jeg tror det gamle ordtaket ‘den som intet våger, intet vinner’ passer her. Mye virker utfordrende til å begynne med, men det finnes så mange opplevelser der ute som kan lede til helt nye måter å glede seg over livet på. Og man kan gjøre det i dag. Det er bare å stikke ut og legge i vei. Det er det dette arrangementet viser.

«Grussykling er helt magisk – virkelig oppløftende. Man blir kjent med langt mer enn farten og prestasjonene. Eller som nederlenderen kaller det: «genieten». Det at så mange sykler Green Divide, på 300 kilometer, betyr at fraværet av tidspress kan ha en stor effekt. Hvis du kan gjennomføre det, finnes det ingen grenser.

Hvordan tror du moderne teknologi påvirker gleden du har av syklingen?

«Hva du hva? Det handler ikke om watt eller prestasjoner. Det handler ikke om marginer. Jeg tror ikke teknologi gjør at folk yter mindre, men heller at det bringer dem tettere på naturen. Det gjelder også for rutebygging, og jeg tenker det samme om elektroniske girskift. Di2 gjør livet litt lettere.»