Vi lanserte SHIMANO CUES Polished Silver-utgaven vår i sommer, som en hyllest til vår jernverkshistorie. Utseendet er klassisk, med den slitesterke snerten CUES-serien er kjent for, og en unik finish som fortjener et unikt oppsett.
Eller til og med to.
Møt Ted og Pi.
Vi ga oss selv i oppdrag å finne to selvstendige rammebyggere som skulle levere en tolkning av CUES Polished Silver-ånden i form av en vakker sykkel innen starten av BESPOKED Dresden. Ted James og Pi Manson ble anbefalt på det sterkeste, og når vi undersøkte litt nærmere, skjønte vi hvorfor.
I syklingens verden står rammebyggerne for en krysning av kunsterens håndlag og mekanikerens øye – hvert oppsett blir en helt egen hyllest til den vakre siden av denne grunnleggende gleden som deles av alle syklister over hele verden. Og det beste uttrykket for denne gleden ser vi på BESPOKED, Europas største messe for håndlagde sykler.
Vi ga Ted og Pi et oppdrag:
Levér en tolkning av CUES Polished Silver-ånden i form av en vakker sykkel innen BESPOKED Dresden starter.
De tok utfordringen på strak arm. De bygde. Og de lyktes helt utrolig godt.
Hvordan kom du i gang med utkastet til et konsept for sykkelen din?
Den første tanken som slo meg, var: Hvordan sørger jeg for at komponentgruppen blir hovedrolleinnehaveren? Jeg følte at jeg måtte velge noe som ikke var for outrert. En enkel stålramme – ikke for racer-aktig, ikke av den aller mest høytytende typen, men en god landeveissykkel likevel – mer en tradisjonell sykkel med moderne giring, brede spenn og 1x-oppsett. Denne kan du sykle på dagen lang.
Jeg valgte Columbus-stål til rammen. Det å finne den rette geometrien. Ikke høytytende, men komfortabelt, ikke sant? Når det gjelder fargen, så ville jeg bruke noe som er behagelig å se på. En klassisk look med et litt retro preg. Karbon føltes riktig for gaffelen. Dekk på 32 mm. Så var resten av geometrien egentlig en logisk konsekvens av gaffelen.
Klassisk, ja – med bare litt ekstra komfort.
Og hvordan kommer du deg fra konseptet til å være klar til BESPOKED?
Jeg lager mange komponenter selv. Jeg maskinerte styrerøret og bremsen og kjøpte et kranklager: sveisingen er en mindre del av byggeprosessen. Så var det lakkering, som jeg også tar meg av selv. Jeg var på utkikk etter noe som passet godt til sølv, og som var litt annerledes enn syklene vi ser i butikkene. Det ble lysegult med en veldig lys spruteffekt, som minner om hvordan mange terrengsykler var lakkert på 90-tallet. Der er det en balansekunst mellom å beholde den klassiske looken og legge til det lille ekstra.
Noen dager med forberedelser, maskinering og kapping av rør, en dag til med sveising, ferdigstilling, og så tar det noen timer å lakkere den. Tre strøk med grunning, tre strøk med fargen, en runde med lakksprut og tre strøk med overlakk. Det ble en ukes arbeid alt i alt.
Fortell oss litt om deg selv.
Jeg startet denne bedriften i 2010. Jeg hadde bygget rammer i to år før det. Jeg begynte med å reparere. Siden den gang har jeg gjort det på heltid, fra landeveis- og touringgrus- til BMX- og terrengsykler. Jeg sykler BMX selv. Jeg hadde alltid drømt om å bygge en BMX. Det var det som fikk meg i gang. Noen av syklene jeg brukte, ble ødelagt, så jeg ville lage en mer robust en. Så fikk jeg noen ønsker om sykler fra andre – fra fireåringer til proffsyklister. Fra 16-tommers hjul til BMX-sykler av titan. Jeg jobbet med stål og titan.
Her til slutt kommer det store spørsmålet: er stål tingen?
Stål er et veldig bra materiale til å lage sykler av. Du kan ha ganske tynne rør som fortsatt er mer enn stive nok, mens karbon krever mer bredde i kjedestaget for å få samme stivhet. Med stål kan du oppnå vertikalt samsvar, slik at sykkelen føles mer komfortabel. Stålet har en fleksibilitet som gir komfort. Dette kan gå tapt i enkelte masseproduksjonssykler.
Hvordan kom du i gang med utkastet til et konsept for sykkelen din?
Jeg hadde i tankene at jeg skulle bygge en sykkel som ville være fantastisk for alle. Det viktigste skulle være å ha det gøy. Generelt sett designer jeg sykler for folk som ikke nødvendigvis prioriterer farten høyest. Moro, sikkerhet og komfort er visst viktigere. Så lykter. Bagasjebrettfester, så jeg bygde et bagasjebrett som hinter til det.
Når det gjelder geometrien, ville jeg at den skulle prioritere komfort og stabilitet over fart. Så den har høy forende, et relativt langt styrerør og lang gaffel, som bidrar til å heve forenden slik at bukkehornene til styret kan sitte høyere og det blir lettere for syklisten å nå dem. Det er så viktig at bukkestyret er lett tilgjengelig på grussykler. Kjerneideen er at det skal være realistisk å bruke bukkestyret hele dagen lang. Og overhåndtakene er veldig rett opp og ned – du kan sette deg opp og se i siktstilling i stedet for at det er standardstillingen – slak styrevinkel. Relativt lange kjedestag: 450 – ikke så kort at det blir en veldig sammenbøyd stilling som på en grussykkel av racer-typen. Den ekstra lengden bidrar til å stabilisere sykkelen. Kombinert med det lange overrøret og en kort stamme får du lang hjulavstand. Det bidrar til at sykkelen blir mer stabil, mindre rykkete og mer komfortabel for terrengsykling.
Jeg bygger stålgafler selv også, så jeg har ingen begrensninger der. I tillegg hjelper det meg med å lage etterslep på gaffelarmene for en klassisk look. Generelt sett vil jeg at syklene mine skal ha et klassisk preg. Jeg henter inspirasjon til design fra sykkelhistorien – selv fra sikkerhetssyklene: de hadde gaffelarmer med etterslep og diamantramme. Jeg vil skape en følelse av nærhet til denne sykkelarven, jeg vil ikke at den skal gå tapt. Jeg føler meg som en del av en løst forbundet rammebyggerslekt – det er virkelig flott. Jeg mener at det absolutt er verdt å bevare.
Og hvordan kommer du deg fra konseptet til å være klar til BESPOKED?
Jeg starter med en eske med rør. Jeg måler alt for å sikre at det ikke har vært noen produksjonsproblemer. Så sørger jeg for at hvert rør passer perfekt sammen med det neste. Med fresemaskin. Og en rørsliper. Det er sånn alle rørene blir kappet. Jeg gjærer fortsatt setestagene for hånd, for eksempel – det går fortere. De blir montert sammen i en jigg eller monteringsramme. Jeg har laget min selv. Den følger geometrien til sykkelen. Så blir alt tråklet sammen i jiggen. Du støtter det akkurat nok til at det holdes sammen. Så blir det grundig loddet sammen.
Jeg lar vanligvis kunden velge farge. I dette tilfellet var valget lett. Fargen så litt mer klassisk ut. Den gjør seg godt på bilder. Jeg får syklene mine pulverbelagt til slutt.
Fortell oss litt om deg selv.
Jeg grunnla Clandestine i 2017 i Devon, som ligger helt sørvest i Storbritannia. Rett ved utkanten av nasjonalparken Dartmoor. Før det bodde jeg i Bristol. Bristol hadde et helt fantastisk sykkelfellesskap. Det var kjempelett å bli kjent med hele sykkelmiljøet i Bristol. Jeg møtte en del andre som utforsket rammebygging. Så jeg begynte med å bygge bagasjebrett til meg og vennene mine. Så ble det til venner av venner. Og så til venner av venner av venner. Bagasjebrettene fikk fart på hele greia. Jeg utforsket ulike måter du kunne laste utstyr på sykler på.
Hvis du har fantastiske bagasjebrett på sykkelen, forvandler det hele sykkelopplevelsen. Bagasjebrettet på Shimano-sykkelen er kjempestivt, veldig lett og har innvendig dynamovaierføring, så det er veldig elegant. Du kan leke deg med utformingen av bagasjebrett hvis du vil.
Så var det det spørsmålet om stål …
Jeg valgte stål på grunn av syklingens historie. I fellesskapet der jeg begynte å drive med dette, jobbet alle med stål. I Storbritannia er stål veldig lett å få tak i. Du kan lære mye av andre rammebyggere. Det tilgir mye når du jobber med det. De lager springfjærer av stål. Det sier alt, mener jeg. Enormt slitesterkt, men fleksibelt. Veldig trygt. God levetid før materialtretthet.
Og det er bare elegant, ikke sant?
SHIMANO CUES Polished Silver er en hyllest til vår jernverkshistorie. Klassisk. Med en slitesterk vri.
SHIMANO CUES Polished Silver er en hyllest til vår jernverkshistorie. Klassisk. Med en slitesterk vri.
UTFORSK KOMPONENTER
