nb-NO

SELECT LOCATION AND LANGUAGE

Kurt Refsnider sykler Orogenesis på Shimano XT Di2

XT Di2 på Orogenesis

Verdens lengste MTB-rute

Kurt Refsnider sykler Orogenesis på Shimano XT Di2

XT Di2 på Orogenesis

Verdens lengste MTB-rute

Bli med på tur med eventyrsyklist Kurt Refsnider og les om hans erfaringer på den nye Orogenesis-ruten, som med sine nesten 8000 kilometer omtales som verdens lengste terrengsykkelsti.

Tekst og bilder av Kurt Refsnider

Shimano-syklist Kurt Refsnider sykler verdens lengste MTB-rute
Shimano-syklist Kurt Refsnider sykler verdens lengste MTB-rute

Fjorårets største mål for meg var å sykle den nye Orogenesis-ruten, som omtales som verdens lengste terrengsykkelsti. Etter mange års utvikling var denne nesten 8000 kilometer lange ruten, som strekker seg fra Canada til sørspissen av Baja, endelig klar for prøvekjøring. Jeg var særlig spent på de nesten 5000 kilometerne gjennom Washington, Oregon og California, med rundt femti prosent singeltrack (nesten utelukkende på stier jeg aldri hadde syklet før). Det var et eventyr jeg simpelthen ikke kunne si nei til.

 

De nye XT- og XTR Di2-gruppene ble lansert bare en måned før min planlagte avreise fra grensen mellom USA og Canada. Det er sjelden jeg setter min lit til nytt utstyr som jeg ikke har fått testet grundig rundt i diverse terreng på forhånd – fordi de potensielle konsekvensene er for store. Men jeg hadde gledet meg så til disse nye drivverkene, så jeg fikk tak i et oppgraderingssett til XT-girhendelen som jeg monterte på sykkelen dagen før jeg fløy til Dolomittene, hvor to uker med singeltrack-basert bikepacking fra hytte til hytte sammen med Shimano-kompanjong Kait Boyle sto på programmet. Hvis drivverket fungerte knirkefritt i fjellene der, var planen å bruke det også på Orogenesis.

Shimano-syklist Kurt Refsnider sykler i Dolomittene
Shimano-syklist Kurt Refsnider sykler i Dolomittene

Og drivverket fungerte sannelig knirkefritt gjennom både regn, søle og nærkontakt med italienske kampesteiner – uten å bomme på et eneste girskift. Vel hjemme igjen byttet jeg delene i hui og hast over på Orogenesis-sykkelen min, og så gikk ferden rett videre til Washington – med en viss nervøsitet for all usikkerheten knyttet til de neste flere tusen kilometerne.

 

Orogenesis bød på utrolig mye moro – du kan lese mer om selve eventyret på Escape Collective og The Radavist. Men hva var status for det nye Di2-drivverket etter rundt 80 dagers sykling og over 122 000 høydemeter med utforkjøring i de amerikanske partiene av Orogenesis? Hvordan var batteriet? Hvor mange kjeder hadde jeg brukt? Les videre for en gjennomgang av turen.

Kurt Refsnider som sitter på sykkelen sin med Shimano Deore XT Di2 og nyter utsikten fra Orogenesis-stien
Kurt Refsnider som sitter på sykkelen sin med Shimano Deore XT Di2 og nyter utsikten fra Orogenesis-stien
Shimano-syklist Kurt Refsnider som sykler sin XT MTB ned et steinparti på Orogenesis-stien
Shimano-syklist Kurt Refsnider som sykler sin XT MTB ned et steinparti på Orogenesis-stien

Sykkeloppsett og begrunnelse

I den amerikanske delen av Orogenesis gjennom Washington, Oregon og California består nesten halvparten av singeltrack, og mye av denne traseen er ganske råbarket og teknisk. Det er ikke mange «enkle» kilometer på denne stien, og mange partier består av ulendte trial-stier eller lite trafikkerte turstier. Det gjorde at valget falt på Pivot Trailcat SL, en fulldempet sykkel som gir meg den ideelle balansen mellom effektivitet, moro og kontroll. Jeg gikk for følgende drivverk/bremser:

  • Gir/girvelger: XT M8250 Di2
  • Bremser: XT M8120 – 4-stempels-modell for økt bremsekraft og den eldre varianten, siden M8220s bremsevæske med lav viskositet antakeligvis ikke vil være tilgjengelig i sykkelbutikker i alle mulige småbyer ennå.
  • Kranker: XT M8130 – pålitelige, slitesterke pluss at jeg hadde dem fra før.
  • Krankdrev: XT 28T – med over 122 000 høydemeters klatring kan et lite krankdrev være din beste venn.
  • Kassett: XT 10-51T – på grunn av den eksepsjonelle slitestyrken.
  • Kjede: XTR M9100 – i min erfaring det mest slitesterke Shimano MTB-kjedet.
  • Pedaler: XTR M9120 kombinert med GE9-sko – stipedaler med større plattform for maksimal komfort ved tråkking dag ut og dag inn. I tillegg er disse skoene mitt førstevalg for store oppgaver som også innebærer en god del dytting av sykkelen.
Shimano XTR-kjede og DEORE XT-krankdrev
Shimano XTR-kjede og DEORE XT-krankdrev
Kurt med Shimanos GE9 MTB-sko på Orogenesis-stien
Kurt med Shimanos GE9 MTB-sko på Orogenesis-stien
Shimano Di2-batterier nedstøvet etter syklingen
Shimano Di2-batterier nedstøvet etter syklingen

Batteriliv

De fleste dagene på stien besto av 7–8 timer med sykling og hike-a-bike på endeløse strekker av fantastisk singeltrack. Staten Washington var en kavalkade av bratte, løse klatringer og lange, steinete utforkjøringer – nesten 40 000 høydemeter i løpet av 1100 kilometer. Terrenget var generelt sett noe snillere i Oregon og California, men i Sør-California hadde jeg noen av de mest krevende dagene på hele ruten. Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente av girbatteriet, så jeg hadde med et par reservebatterier. Det viste seg at selv med de hyppige girskiftene på de tekniske stiene fikk jeg fem hele dager ut av hvert batteri (omtrent 35 timer med sykkeltid). Takket være ukentlige overnattinger i småbyer, hvor jeg fikk fylt på med proviant, dusjet og ladet batterier, trengte jeg aldri å ta i bruk det andre Di2-reservebatteriet jeg hadde med.

Kurt som sykler på Orogenesis-stien i ørkenen i Sør-California med Shimano XT Di2
Kurt som sykler på Orogenesis-stien i ørkenen i Sør-California med Shimano XT Di2
Shimano Deore XT Di2-bakgir
Shimano Deore XT Di2-bakgir

Urokkelig ytelse og varighet

Etter 5000 beinharde, støvete kilometer giret bakgiret like smidig som det hadde gjort første dagen, da jeg rullet over den canadiske grensen. Den gradvise forringelsen av girfunksjonen som jeg var så vant til fra det mekaniske XT-systemet – i tråd med at huset ble gradvis mer tilsmusset og leddene gradvis mer slarkete – var helt fraværende med det nye M8250-systemet. Jeg justerte indekseringen med ett klikk mot slutten av turen etter at girøret hadde bøyd seg litt, men det var alt. Trinsedekselet og batteridekselet ser riktignok ganske herjet ut, men giret er likevel langt unna utslitt til tross for alt det har vært igjennom.

Shimano-syklist Kurt Refsnider sykler Orogenesis-stien på sin nye XT Di2
Shimano-syklist Kurt Refsnider sykler Orogenesis-stien på sin nye XT Di2
Shimano Deore XT Di2-bakgiret etter over 1600 kilometer med sykling
Shimano Deore XT Di2-bakgiret etter over 1600 kilometer med sykling

Hvordan klarte alle de andre delene seg? Jeg hadde ikke ett eneste mekanisk problem der ute, og jeg trengte ikke engang å fikle med noen av delene underveis. Bedre enn det kunne jeg ikke håpet på! Jeg skiftet kjede og bremseklosser tre ganger, pedalklosser to ganger, kassett/krankdrev/bakgirtrinser én gang rundt midtveis, og så byttet jeg til nye sko én gang og luftet bremsene to ganger.

 

Jeg kunne ikke ha ønsket meg mer av delene på en tur som denne – null trøbbel, bare moro.

 

Orogenesis-turen fortsatte videre inn i Mexico, men der byttet jeg ut den fulldempede sykkelen med en terrengsykkel med bukkestyre, XT Di2-girene med min trofaste mekaniske GRX, og sololivet med samsykling med min kjære partner Claire – for et helt nytt og annerledes eventyr.

Kurt som står ved stimarkøren i Mexico
Kurt som står ved stimarkøren i Mexico

RELATERTE HISTORIER

Se alle

OM OSS

SERVICE

STØTTE

FINN PRODUKTER

HOLD DEG OPPDATERT

nb-NO

DETTE NETTSTEDET BRUKER INFORMASJONSKAPSLER FOR Å GI DEG EN BEDRE BRUKEROPPLEVELSE.
Klikk på «Jeg samtykker» eller en lenke for å akseptere informasjonskapslene. Du kan lese mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler, i personvernerklæringen vår.